Folkeviser

Folkeviser er en sjanger under folkediktning og de skiller seg spesielt fra sagaene ved at de legger mer vekt på følelser. I sagaene var språket veldig nøkternt, men i folkevisene er kjærlighet og skjønnhet de viktigste temaene. Naturen er også et mye viktigere element i folkevisene enn i sagaene.

Når man begynte å skrive folkeviser var det gjerne en helt egen rytme i visene. Det skulle være dansbart, ofte gjennom ringdans eller kjededans. For å få visene til å bli fengende brukte man mye enderim som gjorde rytmen i visa enda tydeligere. De eldste folkevisene som det ble danset til kalles middelalderballader.

Vi kan dele folkevisene inn i undergrupper. Vi har ridderviser som er de mest europeiske, der menneskene lever i omgivelser som skal virke perfekte, men menneskene i visene er ofte ulykkelige. Temaet er som regel forbudt kjærlighet og ender i død eller drap. Vi har også skjemteviser som består av uhøytidelige, groteske og ofte absurde historie. I tillegg har vi kjempevisene og naturmytiske viser som er mer norske folkeviser. Og til slutt har vi også de historiske visene som er mest utbredt i Danmark.

I Norge kjenner vi til cirka 200 folkeviser og mange av disse er også internasjonalt kjent.