Videologi og Trainspotting

Man kan fortelle ved hjelp av bilder og lyd på tre måter. Episk, dramatisk og dialektisk. Trailerer til filmen Trainspotting har en tydelig episk struktur ved at den har en allvitende fortellerstemme som gjennom sin tilstedeværelse i filmen, tar deg gjennom filmens handling. Fortellerens historie får elementer fra fortiden og nåtiden og dette ser vi tydelig i traileren til filmen. Den går i fortefilm og man ser bare kort tider av noe man kan tro at har hendt i fortiden, noe man kan tro at skjer i nåtiden, og noe man tror kommer til å skje i fremtiden. Men samtidig er dette en dialektisk trailer, der fortelleren ikke har en stemme i filmen, men personen og bildene er det som styrer handlingen fremover. Bilder og lyd står på egne bein, og det klippes til slik at fortelleren får fram sitt buskap uten å selv fortelle det. 

En film kan fortelle en historie på en helt annen måte enn det en bok kan f.eks. I en film har vi både bilde og lyd, og man trenger ikke å gjøre seg opp en egen mening rundt hvordan f.eks. omgivelsene ser ut. Det samme gjelder hvis man ser et bilde. Da kan man ofte lage seg en historie rundt bildet og hva som er historien bak bildet. 

Det viktigste virkemiddelet i filmen mener jeg at er klippingen og fortefilmen. Det går fort frem i tid og vi får en idé om hva som er temaet uten at traileren avslører for mye. Filmfortellinger skiller seg fra skjønnlitterære fortellinger ved at som sagt er både bilde og lyd. Vi har det visuelle, det levende og det lydmessige. 

Litterært program

Det litterære programmet har vært spennende og lærerrikt, men også utfordrende. Vi har støtt på noen problemer underveis, men vi tror vi står igjen med et bra produkt. Jeg føler at vi har arbeidet like mye alle sammen. Kaja var syk og borte 3 ganger i løpet av perioden, og flere av de andre var også borte, så på den måten fikk vi noen utfordringer med å fordele oppgaver og følge opp arbeidet.

Første gangen begynte vi å diskutere litt hvilke tekster vi skulle velge. Etter hvert kom vi frem til en samling som vi mente ville kaste godt lys over temaet vår, nemlig kjærlighet. Vi startet med en vinkling som gav vekt på forskjellige mottakere av kjærlighet, men endte opp med å vinkle det til hvilke dimensjoner kjærligheten har og at den kommer i mange forskjellige utgaver og varianter. Vi skulle egentlig ha talkshow, men fant ut at det lot seg vanskelig gjør, med tanke på at vi måtte trengt en talkshow-vert som ikke hadde kunnet snakke like bredt om litteraturen og faktastoffet. Derfor endte vi opp med en bokklubb.

De neste gangene diskuterte vi rundt dette med vinkling. Hvordan vi burde vinkle det og hvordan vi skulle få med det vi ønsket å ha med. Det var jo viktig å velge tekster som på best mulig måte kunne belyse temaet vi hadde valgt. 

Samarbeidet har gått veldig bra. Foruten at mange har vært borte, synes jeg vi har hatt et veldig effektivt og bra samarbeid, der alle har bidratt med sitt. Vi har vært nødt til å jobbe litt utenfor skolen, men det har gått veldig fint siden alle har vært villig til å bruke fritiden sin. 

Alt i alt synes jeg vi har fått til et bra produkt, og er fornøyd med resultatet :)