torsdag 28. november 2013

Realismen og nyrealismen

Realismen oppstod på midten av 1800-tallet og var en motreaksjon på romantikken. Realistene ønsket å beskrive hverdagen og samfunnet slik det virkelig var, og det var fornuft, vitenskap, samfunn og virkelighet det ble lagt vekt på. Forfatterne stilte samfunnskritiske spørsmål og dette førte ofte til debatt rundt samfunnsproblemene i samtiden. De mest kjente forfatterne fra denne epoken er Amalie Skram med novellen Karens jul, Henrik Ibsen som ga ut stykke Et dukkehjem, Alexander Kielland skrev novellen Karen og Bjørnstjerne Bjørnson med novellen Faderen.

Etter hvert utvikler nyrealismen seg fra realismen. Denne setter mer fokus på personer og deres etiske dilemmaer i en realistisk setting, fremfor bare å peke på samfunnets problemer slik forfatterne gjorde i realismen. Nyrealistene ønsket også å beskrive situasjonen til folk flest og ikke bare ta for seg en bestemt gruppe mennesker slik realistene hadde gjort. Det var viktig at folk skulle kunne kjenne seg igjen i litteraturen. Kvinnelyrikken ble også veldig viktig utover i nyrealismen. Dette hadde bakgrunn i samfunnets utvikling og fokus på kvinners rettigheter i samtiden. Kjente forfatter og deres verker under nyrealismen er blant annet Olav Duun med romanserien Juvikfolket, Sigrid Undset med trilogien og Kristin Lavransdatter, Johan Falkberget som skrev Den fjerde nattevakt og Knut Hamsun med blant annet Markens Grøde.

Kilder:

torsdag 7. november 2013

SVÆRMERE (1904)

                                      
1.      Gi eit handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.

Handlingen i romanen Sværmere av Knut Hamsun tar sted i et lite bygdesamfunn i Nordland. Dette er et typisk fiskesamfunn og hele handlingen spinner rundt dette samfunnet. Den store handelsmannen i samfunnet er Mack som bor her med sine to barn, Elise og Fredrik. Han har blitt rik av å selge fiskelim, men vi blir også kjent med Rolandsen, som etter hvert finner opp et fiskelim som er bedre og billigere enn det Mack produserer. Men å markedsføre fiskelimet koster penger, for da må ha sende et telegram til Tyskland. Dette er penger Rolandsen ikke eier, men etter et tyveri hos Mack, der Mack selv utlover en dusør på 400 riksdaler til den som melder seg, sier Rolandsen det er han som gjorde det. Mack gir han de 400 riksdalene og Rolandsen får sendt telegram til Tyskland med påfølgende tilbud på 100 000 riksdaler for oppfinnelsen.

2.       Presenter hovudpersonane i Sværmere:
·         Ove Rolandsen
Ove Rolandsen jobber som telgrafist i den lille bygden, men han er mer glad i sitt sideyrke som oppfinner. Det er dette som gjør at han etter hvert finner opp det nye og bedre fiskelimet. Han er forlovet med Marie van Loos, som er stuepike hos selveste Mack. Selv om han er en forlovet mann stopper ikke det han fra å ha noe på si med andre damer, men ryktet hans blir ikke skadet av den grunn, fordi han er veldig godt likt i det lille samfunnet. Blant annet flørter han med Elise Mack og Olga Klokkerdatter.
·         Handelsmannen Mack
Handelsmann Mack er den rikeste mannen i bygda, og har tjent store penger på sine fiskeartikler. Han virker som en ordentlig mann. Dette kan vi se da han betaler 400 riksdaler til Rolandsen for å ha innrømmet tyveriet, selv om Mack vet at det ikke er han som står bak. Han har to barn, Fredrik og Elise.
·         Elise Mack
Elise Mack er datter av handelsmann Mack. Hun får mye oppmerksomhet fra Rolandsen på grunn av hennes utseende. Hun forelsker seg i Rolandsen, men er allerede lovet bort til Kaptein Henriksen som er skipper på Hurtigruta. Å gifte seg med Kaptein Henriksen vil føre til at forretningene til handelsmann Mack vil gå bedre, så Elise strå ovenfor et tøft valg.
·         Presten
Presten kommer i starten av romanen til bygda og lager et falskt bilde av at han er rik. Han er tro mot sin tro, og praktiserer sitt yrke svært alvorlig.
·         Prestefrua
Hjelper presten med å lage et inntrykk av at han er rik fordi hun er så elegant dame. Hun er i hemmelighet forelsket i Rolandsen.
·         Enok
Enok står bak innbruddet hos handelsmann Mack. Han er rotete og tullete. Enok tar over Levion sin stilling som assistent for presten.
·         Marie van Loos
Marie van Loos er Rolandsens forlovede og stuepike hos handelsmann Mack. Det kommer tydelig frem at hun er bekymret for hva Rolandsen kan finne på med andre damer. På slutten av romanen sier hun til Rolandsen at hun ikke kan være sammen med han fordi han ikke er bra for henne. Egentlig er hun veldig glad i han, men føler hun er nødt til å gjøre dette.
·         Klokkerdottera Olga
Olga klokkerdatter får jobben som stuepike hos handelsmann Mack etter Marie van Loos, og møter her sønnen til handelsmann Mack, Fredrik. De inleder et forhold og mot slutten av romanen blir de forlovet.
3.       Kva er det mest sentrale i romanen?

Det mest sentrale i romanen er dette lille bygdesamfunnet. Kombinert med mange reisene som hovedpersonen i romanen tar utgjør det i bunn og grunn hele romanen. Både geografiske reiser men også samfunnsreiser er representert. Van Loos drar til Bergen og viser her at hun skifter frå et bygdesamfunn og er en del av sentraliseringen inn til byene. Presten reiser. Elise reiser til Trondheim. Forloveden hennes er skipper på hurtigruta og reiser. Rolandsen gjør en kort reise, men ikke ut av samfunnet. Men Rolandsen gjør og en samfunnsreise når han blir sammen med Elise Mack fordi dette gjør at han kommer opp i en høyere klasse. Olga, klokkerens datter er forelsket i Fredrik Mack. Det er helt utenkelig at det kan bli dem. Men romanen ender med at de forlover seg på ballet så her er det også et klasseskille.

tirsdag 5. november 2013

Typisk norsk

De konservative i språkdebatten ønsket å bevare den gamle skrifttradisjonen fra tidligere tider fordi de ønsket at skriftspråket skulle forbli slik det alltid hadde vært, også av historiske grunner. Denne gruppen mente også at det var de som hadde nær tilknytning til språket og som ønsket å beholde det gamle norske språket som skulle få arbeide med utviklingen av språk. De mente også at talen skulle tilpasses skriften og ikke motsatt.

Den andre grupperingen, radikalistene, ønsket å endre skriftspråket på grunnlag av endringene i talemåten. Hvis disse utviklingen ikke fulgte hverandre, mente radikalistene at skriftspråket til slutt ville føles fremmed. De brukte argumentet med at man burde ha frihet til å velge hvordan man ville skrive, akkurat som man har frihet i et demokrati.

Her kan du se alle episodene av typisk norsk sesong 3:
http://www.nrk.no/programmer/sider/typisk_norsk/