Realismen og nyrealismen

Realismen oppstod på midten av 1800-tallet og var en motreaksjon på romantikken. Realistene ønsket å beskrive hverdagen og samfunnet slik det virkelig var, og det var fornuft, vitenskap, samfunn og virkelighet det ble lagt vekt på. Forfatterne stilte samfunnskritiske spørsmål og dette førte ofte til debatt rundt samfunnsproblemene i samtiden. De mest kjente forfatterne fra denne epoken er Amalie Skram med novellen Karens jul, Henrik Ibsen som ga ut stykke Et dukkehjem, Alexander Kielland skrev novellen Karen og Bjørnstjerne Bjørnson med novellen Faderen.

Etter hvert utvikler nyrealismen seg fra realismen. Denne setter mer fokus på personer og deres etiske dilemmaer i en realistisk setting, fremfor bare å peke på samfunnets problemer slik forfatterne gjorde i realismen. Nyrealistene ønsket også å beskrive situasjonen til folk flest og ikke bare ta for seg en bestemt gruppe mennesker slik realistene hadde gjort. Det var viktig at folk skulle kunne kjenne seg igjen i litteraturen. Kvinnelyrikken ble også veldig viktig utover i nyrealismen. Dette hadde bakgrunn i samfunnets utvikling og fokus på kvinners rettigheter i samtiden. Kjente forfatter og deres verker under nyrealismen er blant annet Olav Duun med romanserien Juvikfolket, Sigrid Undset med trilogien og Kristin Lavransdatter, Johan Falkberget som skrev Den fjerde nattevakt og Knut Hamsun med blant annet Markens Grøde.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Nyrealismen (28.11.2013)