- Den nye presten kommer til bygda
- Sies å være rik
- Kystsamfunn, Nordland
- Rolandsen, stedets telegrafist, alkoholisert
- Husjomfru, Marie van Loos, Rolandsens forlovede
- Rolandsen og Elise Mack(datter av bygdas store mann), avvist frieri
- Bygdas store mann, Mack. Sønn Fredrik og Elise.
- Rolandsen vil inn i fiskelimsindustrien, der Mack er den store mannen. Han mener han har funnet et bedre og billigere fiskelim-
- Vil låne penger av presten, men hav viser seg å være fattigere enn folk i bygda tror.
- Innbrudd hos Mack. Utlover penger til den som kan gi han tyven, eller til tyven selv hvis han melder seg, men ingen melder seg og det begynner og gå rykter om at det er Mack selv som har utført tyveriet.
onsdag 16. oktober 2013
tirsdag 15. oktober 2013
Modernisme
Modernisme er navnet
på den litteraturepoken som vokste frem på 1900-tallet. Den kom som et brudd på
det tradisjonelle, med eksperimentering for å kunne skape noe helt nytt.
Kunstnerisk frihet og troen på fremskrittet var viktig. I Europa var
modernismen viktig allerede på starten av 1900-tallet, mens i Norge var det
først i etterkrigstiden at den ble dominerende. Modernismen gikk særlig i to
retninger. Ekspresjonisme og surrealisme. Eksempler på norske forfattere under
modernismen i Norge er Tarjei Vesaas, Rolf Jacobsen, Jan Erik Vold og Gunvor
Hofmo.
Hvis vi ser på Jan
Erik Vold, kan vi se at han har et stort publikum, der størstedelen av
publikummet er unge mennesker. Det kan være et resultat av hans hverdagslige og
konkrete poesi, som de fleste forstår og kjenner seg igjen i. Men han er også
kjent for nonsensdikt, som bare er tull og som ikke har noen mening.
Tarjei Vesaas er
kjent for sine symbolske romaner og noveller, og han skrev mye med ensomhet som
tema. Karakterene hans er ofte ensomme og isolerte, som i "fuglane".
Han mener at det finnes destruktive krefter i mennesket, og det kan vi se i "Regn
i Hiroshima" som han ga ut i 1947.
onsdag 25. september 2013
Videologi og Trainspotting
Man kan fortelle ved hjelp av bilder og lyd på tre måter. Episk, dramatisk og dialektisk. Trailerer til filmen Trainspotting har en tydelig episk struktur ved at den har en allvitende fortellerstemme som gjennom sin tilstedeværelse i filmen, tar deg gjennom filmens handling. Fortellerens historie får elementer fra fortiden og nåtiden og dette ser vi tydelig i traileren til filmen. Den går i fortefilm og man ser bare kort tider av noe man kan tro at har hendt i fortiden, noe man kan tro at skjer i nåtiden, og noe man tror kommer til å skje i fremtiden. Men samtidig er dette en dialektisk trailer, der fortelleren ikke har en stemme i filmen, men personen og bildene er det som styrer handlingen fremover. Bilder og lyd står på egne bein, og det klippes til slik at fortelleren får fram sitt buskap uten å selv fortelle det.
En film kan fortelle en historie på en helt annen måte enn det en bok kan f.eks. I en film har vi både bilde og lyd, og man trenger ikke å gjøre seg opp en egen mening rundt hvordan f.eks. omgivelsene ser ut. Det samme gjelder hvis man ser et bilde. Da kan man ofte lage seg en historie rundt bildet og hva som er historien bak bildet.
Det viktigste virkemiddelet i filmen mener jeg at er klippingen og fortefilmen. Det går fort frem i tid og vi får en idé om hva som er temaet uten at traileren avslører for mye. Filmfortellinger skiller seg fra skjønnlitterære fortellinger ved at som sagt er både bilde og lyd. Vi har det visuelle, det levende og det lydmessige.
Det viktigste virkemiddelet i filmen mener jeg at er klippingen og fortefilmen. Det går fort frem i tid og vi får en idé om hva som er temaet uten at traileren avslører for mye. Filmfortellinger skiller seg fra skjønnlitterære fortellinger ved at som sagt er både bilde og lyd. Vi har det visuelle, det levende og det lydmessige.
Litterært program
Det litterære programmet har vært spennende og lærerrikt, men også utfordrende. Vi har støtt på noen problemer underveis, men vi tror vi står igjen med et bra produkt. Jeg føler at vi har arbeidet like mye alle sammen. Kaja var syk og borte 3 ganger i løpet av perioden, og flere av de andre var også borte, så på den måten fikk vi noen utfordringer med å fordele oppgaver og følge opp arbeidet.
Første gangen begynte vi å diskutere litt hvilke tekster vi skulle velge. Etter hvert kom vi frem til en samling som vi mente ville kaste godt lys over temaet vår, nemlig kjærlighet. Vi startet med en vinkling som gav vekt på forskjellige mottakere av kjærlighet, men endte opp med å vinkle det til hvilke dimensjoner kjærligheten har og at den kommer i mange forskjellige utgaver og varianter. Vi skulle egentlig ha talkshow, men fant ut at det lot seg vanskelig gjør, med tanke på at vi måtte trengt en talkshow-vert som ikke hadde kunnet snakke like bredt om litteraturen og faktastoffet. Derfor endte vi opp med en bokklubb.
De neste gangene diskuterte vi rundt dette med vinkling. Hvordan vi burde vinkle det og hvordan vi skulle få med det vi ønsket å ha med. Det var jo viktig å velge tekster som på best mulig måte kunne belyse temaet vi hadde valgt.
De neste gangene diskuterte vi rundt dette med vinkling. Hvordan vi burde vinkle det og hvordan vi skulle få med det vi ønsket å ha med. Det var jo viktig å velge tekster som på best mulig måte kunne belyse temaet vi hadde valgt.
Samarbeidet har gått veldig bra. Foruten at mange har vært borte, synes jeg vi har hatt et veldig effektivt og bra samarbeid, der alle har bidratt med sitt. Vi har vært nødt til å jobbe litt utenfor skolen, men det har gått veldig fint siden alle har vært villig til å bruke fritiden sin.
Alt i alt synes jeg vi har fått til et bra produkt, og er fornøyd med resultatet :)
onsdag 28. august 2013
Det moderne prosjektet
- Hvem mente
hva?
- John LockeJohn
Locke var en av de som først kom med ideen bak det moderne prosjektet. Han
arbeidet med flere områder innenfor filosofien og stilte grunnleggende spørsmål
som, hvor får mennesket ideer og tanker fra? Hvordan får menneskene kunnskap og
hva er grensene for denne kunnskapen? Locke kom frem til en teori som kalles
empirisme. Denne bygger på at man tilegner seg kunnskap gjennom erfaring.
Naturvitenskapen gjorde stormskritt gjennom det moderne prosjektet nettopp
gjennom systematiske observasjoner og forsøk, også kalt empiri, eller erfaring.
- Jean-Jacque Rousseau Jean-Jacque
Rousseau var forfatter, filosof og samfunnskritiker. Han er kjent for å ha gitt
ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen. Han gikk blant annet sterkt
ut mot retten til å eie jord. Han mente at jorda burde deles mellom alle.
Rousseau er kanskje mest kjent for utsagnet "tilbake til naturen!".
Med det mener han at den beste tilværelsen for menneskene var en naturtilstand
som han mente at de hadde forlatt. Han mente at hele den moderne sivilisasjonen
som menneskene levde i, førte til at menneskene levde kunstige liv og ble
egoistiske. I bøkene hans skriver han om allmennvilje som betyr at menneskene
skal ha muligheten til å avsette styringsorganene hvis flertallet mener at de
gjør en dårlig jobb. Den andre boken forteller om oppdragelsen av barn. Barn er
ikke små voksne men skal behandles på en egen måte. De bør ikke bli undervist,
men få lov til å stille spørsmål som de selv ønsker svar på. Det er slik de vil
lære best.
- Voltaire Voltaire
er kjent for å ha kritisert de franske samfunnet i tiden før den franske
revolusjonen. Han angrep også kirken, for han selv var deist. Deisme betyr at
du anerkjenner Gud som en skaper, men at det ikke er Gud som styrer verden.
Dette passer inn i det moderne prosjektet fordi det betyr at ingenting er
forutbestemt. Menneskene har mulighet til å påvirke fremtiden.
- Denis DiderotDenis
Diderot er mest kjent for å ha skapt Encyklopedien i Frankrike. Dette var et
stort framskritt, som er et kjennetegn for det moderne prosjektet, fordi det ga
kunnskap og opplysning til mange mennesker. Her ble alt man visste om verden
samlet. Sammen med boktrykkerkunsten gjorde det at kunnskap nådde ut til langt
flere mennesker.
- Charles DarwinCharles
Darwin var med på å endre synet på jorda og verden. Han påstod at
skapelseshistorien i bibelen ikke forklarte hvordan jorda egentlig hadde blitt
til, og på grunn av dette fikk han kirken imot seg.
Lag en oversikt over hvordan disse
personene har bidratt med ideer til det moderne prosjektet. Bruk lærebokteksten
og tekster fra tekstsamlingen.
onsdag 13. mars 2013
Romantikken, Welhaven og Wergeland
Perioden varte fra 1800 til rundt 1870, og oppstod
i Tyskland og England.
I romantikken var det et hovedtrekk at Gud var i
alt, og dette kunne ikke fattes med fornuften. Dermed tok følelsene over. For
det andre var dikterne sett på som genier, fordi de kunne formidle mellom Gud
og mennesker i diktningen. Et siste hovedtrekk var at man skulle tilbake til
naturen, eller det naturlige. Dette var fordi at jo nærmere det naturlige man
kom, jo nærmere ville man også stå til Gud. Romantikken omfattet ikke bare
litteratur, men også kunst, arkitektur og levemåte.Romantikken i Norge blir forbundet med de to fremste forfatterne på den tiden, Johan Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland.
Welhaven og Wergeland hadde mange likheter, men var også helt forskjellig. Dette førte til at det var mange strider mellom dem. Utgangspunktet deres var likt, de var begge prestesønner født i henholdsvis 1807 og 1808 på vestlandet.
Johan Sebastian Welhaven
Welhaven er først og fremst kjent som Wergelands motpol, men han var også en forfatter med interesse for estetikk. Welhavens liv var preget av mye sorg og skuffelser. Han store kjærlighet døde av tuberkulose, og dette preget flere av hans tekster. Welhaven ble senere universitetslektor og professor, men det var mange som tvilte på hans læreregenskaper, siden han ikke hadde blitt ferdig med teologistudiene. I de siste årene var han plaget av Parkinsons syndrom og måtte trekke seg fra lærerstillingen. Han døde 1873.
Welhaven er først og fremst kjent som Wergelands motpol, men han var også en forfatter med interesse for estetikk. Welhavens liv var preget av mye sorg og skuffelser. Han store kjærlighet døde av tuberkulose, og dette preget flere av hans tekster. Welhaven ble senere universitetslektor og professor, men det var mange som tvilte på hans læreregenskaper, siden han ikke hadde blitt ferdig med teologistudiene. I de siste årene var han plaget av Parkinsons syndrom og måtte trekke seg fra lærerstillingen. Han døde 1873.
Henrik Arnold Wergeland
Wergeland regnes som Norges største lyriker gjennom tidene. Da Henrik var ni, flyttet familien til Eidsvoll der han fikk interesse for grunnlovarbeidet. Det var også på denne tiden han begynte å skrive for fullt.Wergeland studerte i likhet med Welhaven teologi, men han skrev også mange skuespill og dikt i studietiden. Han engasjerte seg stort for 17. mai-feiring. Et av Wergelands mest kjente verk er Skabelsen, Mennesket og Messias.Han giftet seg med Amalie Sofie Bekkevold i 1839. De fikk ingen barn sammen. Det finnes i dag teorier om at Wergeland døde av lungekreft, men da han døde sa de at det var tuberkulose. Henrik Wergeland døde 12. juni 1845.
onsdag 7. november 2012
William Shakespeare - Hamlet

William Shakespeare
ble født i 1564 i Stratford-upon-Avon i England og døde 23. april 1616. Han var
en engelsk poet og skuespillforfatter. Shakespeare skrev de fleste av sine
kjente verk mellom 1590 og 1613 og han er regnet som den største engelskspråklige
forfatter og dramatiker. Da William Shakespeare var 18 år giftet han seg med
Anne Hathaway og sammen fikk de tre barn.
Shakespeare sine
tidlige verker var for det meste komedier og krønikespill, senere begynte han
og skrive tragedier som de mest kjente, Hamlet, Macbeth og Romeo og Julie og på
slutten av livet hans begynte han å skrive tragikomedier.
Hamlet er en
tragedie av William Shakespeare som man tror ble skrevet mellom 1599 og 1601.
Handlingen foregår i Danmark og
forteller historien om prins Hamlet som ønsker og hevne seg på sin onkel
Claudius, som har drept Hamlets far, kongen av Danmark for å overta tronen.
Selv om man over lang tid har forsket på når skuespillet ble skrevet har det
vist seg umulig og finne en nøyaktig dato for verkets opprinnelse. Skuespillet
skildrer temaer som forræderi, hevngjerrighet, blodskam og moralsk korrupsjon.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)