William Shakespeare - Hamlet

William Shakespeare ble født i 1564 i Stratford-upon-Avon i England og døde 23. april 1616. Han var en engelsk poet og skuespillforfatter. Shakespeare skrev de fleste av sine kjente verk mellom 1590 og 1613 og han er regnet som den største engelskspråklige forfatter og dramatiker. Da William Shakespeare var 18 år giftet han seg med Anne Hathaway og sammen fikk de tre barn.

Shakespeare sine tidlige verker var for det meste komedier og krønikespill, senere begynte han og skrive tragedier som de mest kjente, Hamlet, Macbeth og Romeo og Julie og på slutten av livet hans begynte han å skrive tragikomedier.

Hamlet

Hamlet er en tragedie av William Shakespeare som man tror ble skrevet mellom 1599 og 1601. Handlingen foregår i Danmark og  forteller historien om prins Hamlet som ønsker og hevne seg på sin onkel Claudius, som har drept Hamlets far, kongen av Danmark for å overta tronen. Selv om man over lang tid har forsket på når skuespillet ble skrevet har det vist seg umulig og finne en nøyaktig dato for verkets opprinnelse. Skuespillet skildrer temaer som forræderi, hevngjerrighet, blodskam og moralsk korrupsjon.

Folkeviser

Folkeviser er en sjanger under folkediktning og de skiller seg spesielt fra sagaene ved at de legger mer vekt på følelser. I sagaene var språket veldig nøkternt, men i folkevisene er kjærlighet og skjønnhet de viktigste temaene. Naturen er også et mye viktigere element i folkevisene enn i sagaene.

Når man begynte å skrive folkeviser var det gjerne en helt egen rytme i visene. Det skulle være dansbart, ofte gjennom ringdans eller kjededans. For å få visene til å bli fengende brukte man mye enderim som gjorde rytmen i visa enda tydeligere. De eldste folkevisene som det ble danset til kalles middelalderballader.

Vi kan dele folkevisene inn i undergrupper. Vi har ridderviser som er de mest europeiske, der menneskene lever i omgivelser som skal virke perfekte, men menneskene i visene er ofte ulykkelige. Temaet er som regel forbudt kjærlighet og ender i død eller drap. Vi har også skjemteviser som består av uhøytidelige, groteske og ofte absurde historie. I tillegg har vi kjempevisene og naturmytiske viser som er mer norske folkeviser. Og til slutt har vi også de historiske visene som er mest utbredt i Danmark.

I Norge kjenner vi til cirka 200 folkeviser og mange av disse er også internasjonalt kjent.

De islandske ættesagaene

De islandske ættesagaene er laget av islendinger og handler om islendinger. Handlingene omhandler årene fra 900 til 1030. Sagaene ble muntlig overlevert for man hadde ikke noe etablert skriftspråk. Først 300 år etter at disse hendelsene fant sted ble sagaene om de skrevet ned.

De islandske ættesagaene er episke fortellinger og kan minne om dagens historiske romaner. Sagaene skal gi et inntrykk av at det som er skrevet er historisk korrekt. De er diktet, men de skulle skildre livet på denne tiden og kan derfor brukes som historiske kilder til hvordan livet var i Norden i vikingtiden. Handlingen i sagaene foregår i en tid der man hadde begynt å kreve eiendomsrett. Derfor var det ufred i landet og sagaene bærer preg av dette.

Hovedmotivet i de islandske ættesagaene er konflikt og strid, men kjærlighet og ære er også veldig viktig i sagaene. Disse to er ofte eller alltid, årsaken til konfliktene.

Sagaene ble innledet med ættetavlen så man får oversikt over personene vi skal møte i sagaen og hvem de slektet til. Så får vi vite konflikten og spenningen vokser mot et ofte blod klimaks før de stridende forenes mot slutten av sagaen og vi får vite hvordan det har gått med resten av karakterene fra sagaen.

Stilen er nøktern, som vil si at den er skrevet uten følelser. Dette kan skyldes at de i vikingtiden hadde et avslappet forhold til døden og livet etterpå. De levde i et ættesamfunn som gjorde at alt handlet om å føre ætten, slekta, videre. Derfor hadde det ikke så mye å si om du døde. Det som virkelig var viktig var at det var noen som kunne drive ætten videre. Kvinnene har en viktig rolle i sagaene for det er de som ofte hisser opp til krig.

Det finnes både likheter og ulikheter mellom sagaene og moderne litteratur. En likhet er oppbygningen av teksten. Hvis vi ser bort ifra presentasjon av ættetavlen i starten av sagaene kan vi se at spenningskurven er ganske liknende mye vi finner også i moderne litteratur. Det bygger seg opp mot et klimaks før det roer seg ned igjen og får en fredelig slutt. En stor forskjell er likevel fraværet av følelser i sagaene. I moderne litteratur har følelser en sentral rolle. Og denne forskjellen bidrar til en relativt stor forskjell.

Dikt av Jens Bjørneboe og Tarjei Vesaas

Jens Bjørneboe (1920−1976)

Vise om byen Hiroshima

Det var en vakker morgen

Udi Hiroshima by.

En sommermorgen nittenfemogførti.

Og solen ja den lyste

Fra en himmel uten sky,

En sommermorgen nittenfemogførti.

Småpikene de lekte

Udi have og blant trær

Og gjorde allting slik de store gjorde.

De pyntet sine dukker

Og de vasket dukkeklær

Og kvinnene skar brød på kjøkkenbordet.

Og mange småbarn var det

Som stadig lå iseng

For dette var en tidlig morgentime

Mens solen strålte deilig

Og mens duggen lå på eng

Og blomster nettopp åpnet sine kroner.

Det var en vakker morgen

Udi Hiroshima by

En sommermorgen nittenfemogførti.

Og solen ja den lyste

Fra en himmel uten sky,

En sommermorgen nittenfemogførti.

(Fra Ordet nr. 3, 1966)

Tarjei Vesaas

Regn i Hiroshima

Idet ho lyfte handa

for å ta tekanna

kom eit blindande ljos ­–

var ikkje meir

alt var borte

dei var borte

omlaga til damp og sky,

gåtefullt, oppstigande og stumt.

Rop var ikkje rop i dette.

Men jorda slo høgt og vilt

ein knyttneve mot himmelen

ved mishandling,

– ved det attlevande veit

verda rundt

men ikkje orkar fatte:

Hiroshima –

Stigande, milevide slør,

dei var i det,

gått attende til ei urform.

Ein skjerm av damp

over ei pint jord.

Vera eit grann av dette.

Vera i det bortdragande –

Men ikkje lenge.

Det drog snart meir fra kaos.

Sløret vart dropar tett i tett,

i dropens evige skapnad

uten byrjing eller slutt.

Dei fall,

svalande, utalde,

i tungt regn nedover ­–

(Frå Leiken og Lynet, 1947)

De to diktene er veldig forskjellige fra hverandre på den måten at diktet skrevet av Tarjei Vesaas beskriver hendelsen i Hiroshima i 1945 på en mye grundigere måte enn diktet skrevet av Jens Bjørneboe. I diktet regn i Hiroshima får man forklart på en litt annerledes måte hvordan bomben rammet byen. Siden diktet starter veldig hverdagslig får man en brå omvending da man skjønner at diktet begynner å beskrive selve hendelsen. 

I diktet til Bjørneboe er det mye mindre skildring av selve hendelsen. Man får vite at barn er ute og leker og man kan lese av teksten at det skjer i Hiroshima. Hadde man ikke visst dette og også årstallet som blir oppgitt i diktet hadde man ikke tolket diktet på den måten man gjør når man leser det. 

Begge diktene er skrevet på en ettertenksom måte om en utrolig trist og forferdelig del av Japans historie. Jeg likte begge diktene godt fordi de beskriver denne hendelsen på en god måte fra to forskjellig tider.