De islandske ættesagaene

De islandske ættesagaene er laget av islendinger og handler om islendinger. Handlingene omhandler årene fra 900 til 1030. Sagaene ble muntlig overlevert for man hadde ikke noe etablert skriftspråk. Først 300 år etter at disse hendelsene fant sted ble sagaene om de skrevet ned.

De islandske ættesagaene er episke fortellinger og kan minne om dagens historiske romaner. Sagaene skal gi et inntrykk av at det som er skrevet er historisk korrekt. De er diktet, men de skulle skildre livet på denne tiden og kan derfor brukes som historiske kilder til hvordan livet var i Norden i vikingtiden. Handlingen i sagaene foregår i en tid der man hadde begynt å kreve eiendomsrett. Derfor var det ufred i landet og sagaene bærer preg av dette.

Hovedmotivet i de islandske ættesagaene er konflikt og strid, men kjærlighet og ære er også veldig viktig i sagaene. Disse to er ofte eller alltid, årsaken til konfliktene.

Sagaene ble innledet med ættetavlen så man får oversikt over personene vi skal møte i sagaen og hvem de slektet til. Så får vi vite konflikten og spenningen vokser mot et ofte blod klimaks før de stridende forenes mot slutten av sagaen og vi får vite hvordan det har gått med resten av karakterene fra sagaen.

Stilen er nøktern, som vil si at den er skrevet uten følelser. Dette kan skyldes at de i vikingtiden hadde et avslappet forhold til døden og livet etterpå. De levde i et ættesamfunn som gjorde at alt handlet om å føre ætten, slekta, videre. Derfor hadde det ikke så mye å si om du døde. Det som virkelig var viktig var at det var noen som kunne drive ætten videre. Kvinnene har en viktig rolle i sagaene for det er de som ofte hisser opp til krig.

Det finnes både likheter og ulikheter mellom sagaene og moderne litteratur. En likhet er oppbygningen av teksten. Hvis vi ser bort ifra presentasjon av ættetavlen i starten av sagaene kan vi se at spenningskurven er ganske liknende mye vi finner også i moderne litteratur. Det bygger seg opp mot et klimaks før det roer seg ned igjen og får en fredelig slutt. En stor forskjell er likevel fraværet av følelser i sagaene. I moderne litteratur har følelser en sentral rolle. Og denne forskjellen bidrar til en relativt stor forskjell.