Dikt av Jens Bjørneboe og Tarjei Vesaas

Jens Bjørneboe (1920−1976)

Vise om byen Hiroshima

Det var en vakker morgen

Udi Hiroshima by.

En sommermorgen nittenfemogførti.

Og solen ja den lyste

Fra en himmel uten sky,

En sommermorgen nittenfemogførti.

Småpikene de lekte

Udi have og blant trær

Og gjorde allting slik de store gjorde.

De pyntet sine dukker

Og de vasket dukkeklær

Og kvinnene skar brød på kjøkkenbordet.

Og mange småbarn var det

Som stadig lå iseng

For dette var en tidlig morgentime

Mens solen strålte deilig

Og mens duggen lå på eng

Og blomster nettopp åpnet sine kroner.

Det var en vakker morgen

Udi Hiroshima by

En sommermorgen nittenfemogførti.

Og solen ja den lyste

Fra en himmel uten sky,

En sommermorgen nittenfemogførti.

(Fra Ordet nr. 3, 1966)

Tarjei Vesaas

Regn i Hiroshima

Idet ho lyfte handa

for å ta tekanna

kom eit blindande ljos ­–

var ikkje meir

alt var borte

dei var borte

omlaga til damp og sky,

gåtefullt, oppstigande og stumt.

Rop var ikkje rop i dette.

Men jorda slo høgt og vilt

ein knyttneve mot himmelen

ved mishandling,

– ved det attlevande veit

verda rundt

men ikkje orkar fatte:

Hiroshima –

Stigande, milevide slør,

dei var i det,

gått attende til ei urform.

Ein skjerm av damp

over ei pint jord.

Vera eit grann av dette.

Vera i det bortdragande –

Men ikkje lenge.

Det drog snart meir fra kaos.

Sløret vart dropar tett i tett,

i dropens evige skapnad

uten byrjing eller slutt.

Dei fall,

svalande, utalde,

i tungt regn nedover ­–

(Frå Leiken og Lynet, 1947)

De to diktene er veldig forskjellige fra hverandre på den måten at diktet skrevet av Tarjei Vesaas beskriver hendelsen i Hiroshima i 1945 på en mye grundigere måte enn diktet skrevet av Jens Bjørneboe. I diktet regn i Hiroshima får man forklart på en litt annerledes måte hvordan bomben rammet byen. Siden diktet starter veldig hverdagslig får man en brå omvending da man skjønner at diktet begynner å beskrive selve hendelsen. 

I diktet til Bjørneboe er det mye mindre skildring av selve hendelsen. Man får vite at barn er ute og leker og man kan lese av teksten at det skjer i Hiroshima. Hadde man ikke visst dette og også årstallet som blir oppgitt i diktet hadde man ikke tolket diktet på den måten man gjør når man leser det. 

Begge diktene er skrevet på en ettertenksom måte om en utrolig trist og forferdelig del av Japans historie. Jeg likte begge diktene godt fordi de beskriver denne hendelsen på en god måte fra to forskjellig tider.