tirsdag 17. desember 2013

Anbefales! Eller slaktes.. : Fyrmakerinnen


Fyrmakerinnen med originaltittel The book of fires ble gitt ut i 2009 og er skrevet av den britiske forfatteren Jane Borodale. Boken handler om en fattig ung jente ved navn Agnes som blir uønsket gravid som følge av en voldtekt når hun er 17 år gammel. Handlingen finner sted på 1700-tallet og familiens rykte og ære er svært viktig for Agnes. Det er for å spare familien for denne skammen at Agnes bestemmer seg for å forlate den lille landsbygden hun har vokst opp i. Etter hvert kommer hun frem til London der hun mot alle odds får jobb som assistent for fyrverkerimakeren John Blacklock, en mystisk og dyster enkemann. Det viser seg etter hvert at Agnes har veldig gode evner til å lage fyrverkeri. Gjennom denne jobben blir Agnes kjent med kruttselgeren Cornelius Soul som hun ønsker å gifte seg med. Men Agnes får etter hvert greie på at John Blacklock er svært lite fan av Mr. Soul. Samtidig som dette pågår blir det etter hvert veldig vanskelig for Agnes å holde på hemmeligheten som bare blir større og større.


Jeg så et dødt barn på en søppelfylling i dag.
Det fikk magen min til å vrenge seg å se det ligge der i den tidlige morgensolen. Så myk, så liten og så forvridd og tilgriset, som om noen, en kvinne, hadde kastet det ut av et teppe i all hast, i mørket kanskje, og latt det bli liggende der og vente på daggry. Selv om sjokket fikk meg til å stanse, fikk jeg ikke meg selv til å bøye meg fremover for å se nøyere etter, og jeg takket Gud for at jeg ikke kunne se barnets ansikt. Haugen det lå på, dampet litt i den kjølige luften.
Hvordan kunne en kvinne forlate et lite guttebarn nakent og dødt, med de vokslignende, blodige lemmene som en haug perfekt kjøtt mot den mørke skitten, med en liten arm kastet til siden så de fem små fingrene lå åpne som om de prøvde å fange noe som falt?

Jeg anbefaler denne boken på det sterkeste for de som ønsker å lese en roman som virkelig kan gripe en og som samtidig som å ha meget gode personskildringer, også har gode miljøskildringer fra en by i sterk utvikling og med store klasseskiller. Jeg mener at Jane Borodale har laget en fantastisk fortelling der hun skriver om flere viktige samfunnsspørsmål på denne tiden, blant annet uønsket graviditet, prostitusjon, fattigdom og klasseskille. I tillegg til at det er en bra historie, lærer man også mye av å lese boken, blant annet om fyrverkeriets opprinnelse.


På bakgrunn av dette gir jeg boken terningkast 6 og anbefaler den virkelig videre. 

Mer om Jane Borodale:

torsdag 28. november 2013

Realismen og nyrealismen

Realismen oppstod på midten av 1800-tallet og var en motreaksjon på romantikken. Realistene ønsket å beskrive hverdagen og samfunnet slik det virkelig var, og det var fornuft, vitenskap, samfunn og virkelighet det ble lagt vekt på. Forfatterne stilte samfunnskritiske spørsmål og dette førte ofte til debatt rundt samfunnsproblemene i samtiden. De mest kjente forfatterne fra denne epoken er Amalie Skram med novellen Karens jul, Henrik Ibsen som ga ut stykke Et dukkehjem, Alexander Kielland skrev novellen Karen og Bjørnstjerne Bjørnson med novellen Faderen.

Etter hvert utvikler nyrealismen seg fra realismen. Denne setter mer fokus på personer og deres etiske dilemmaer i en realistisk setting, fremfor bare å peke på samfunnets problemer slik forfatterne gjorde i realismen. Nyrealistene ønsket også å beskrive situasjonen til folk flest og ikke bare ta for seg en bestemt gruppe mennesker slik realistene hadde gjort. Det var viktig at folk skulle kunne kjenne seg igjen i litteraturen. Kvinnelyrikken ble også veldig viktig utover i nyrealismen. Dette hadde bakgrunn i samfunnets utvikling og fokus på kvinners rettigheter i samtiden. Kjente forfatter og deres verker under nyrealismen er blant annet Olav Duun med romanserien Juvikfolket, Sigrid Undset med trilogien og Kristin Lavransdatter, Johan Falkberget som skrev Den fjerde nattevakt og Knut Hamsun med blant annet Markens Grøde.

Kilder:

torsdag 7. november 2013

SVÆRMERE (1904)

                                      
1.      Gi eit handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.

Handlingen i romanen Sværmere av Knut Hamsun tar sted i et lite bygdesamfunn i Nordland. Dette er et typisk fiskesamfunn og hele handlingen spinner rundt dette samfunnet. Den store handelsmannen i samfunnet er Mack som bor her med sine to barn, Elise og Fredrik. Han har blitt rik av å selge fiskelim, men vi blir også kjent med Rolandsen, som etter hvert finner opp et fiskelim som er bedre og billigere enn det Mack produserer. Men å markedsføre fiskelimet koster penger, for da må ha sende et telegram til Tyskland. Dette er penger Rolandsen ikke eier, men etter et tyveri hos Mack, der Mack selv utlover en dusør på 400 riksdaler til den som melder seg, sier Rolandsen det er han som gjorde det. Mack gir han de 400 riksdalene og Rolandsen får sendt telegram til Tyskland med påfølgende tilbud på 100 000 riksdaler for oppfinnelsen.

2.       Presenter hovudpersonane i Sværmere:
·         Ove Rolandsen
Ove Rolandsen jobber som telgrafist i den lille bygden, men han er mer glad i sitt sideyrke som oppfinner. Det er dette som gjør at han etter hvert finner opp det nye og bedre fiskelimet. Han er forlovet med Marie van Loos, som er stuepike hos selveste Mack. Selv om han er en forlovet mann stopper ikke det han fra å ha noe på si med andre damer, men ryktet hans blir ikke skadet av den grunn, fordi han er veldig godt likt i det lille samfunnet. Blant annet flørter han med Elise Mack og Olga Klokkerdatter.
·         Handelsmannen Mack
Handelsmann Mack er den rikeste mannen i bygda, og har tjent store penger på sine fiskeartikler. Han virker som en ordentlig mann. Dette kan vi se da han betaler 400 riksdaler til Rolandsen for å ha innrømmet tyveriet, selv om Mack vet at det ikke er han som står bak. Han har to barn, Fredrik og Elise.
·         Elise Mack
Elise Mack er datter av handelsmann Mack. Hun får mye oppmerksomhet fra Rolandsen på grunn av hennes utseende. Hun forelsker seg i Rolandsen, men er allerede lovet bort til Kaptein Henriksen som er skipper på Hurtigruta. Å gifte seg med Kaptein Henriksen vil føre til at forretningene til handelsmann Mack vil gå bedre, så Elise strå ovenfor et tøft valg.
·         Presten
Presten kommer i starten av romanen til bygda og lager et falskt bilde av at han er rik. Han er tro mot sin tro, og praktiserer sitt yrke svært alvorlig.
·         Prestefrua
Hjelper presten med å lage et inntrykk av at han er rik fordi hun er så elegant dame. Hun er i hemmelighet forelsket i Rolandsen.
·         Enok
Enok står bak innbruddet hos handelsmann Mack. Han er rotete og tullete. Enok tar over Levion sin stilling som assistent for presten.
·         Marie van Loos
Marie van Loos er Rolandsens forlovede og stuepike hos handelsmann Mack. Det kommer tydelig frem at hun er bekymret for hva Rolandsen kan finne på med andre damer. På slutten av romanen sier hun til Rolandsen at hun ikke kan være sammen med han fordi han ikke er bra for henne. Egentlig er hun veldig glad i han, men føler hun er nødt til å gjøre dette.
·         Klokkerdottera Olga
Olga klokkerdatter får jobben som stuepike hos handelsmann Mack etter Marie van Loos, og møter her sønnen til handelsmann Mack, Fredrik. De inleder et forhold og mot slutten av romanen blir de forlovet.
3.       Kva er det mest sentrale i romanen?

Det mest sentrale i romanen er dette lille bygdesamfunnet. Kombinert med mange reisene som hovedpersonen i romanen tar utgjør det i bunn og grunn hele romanen. Både geografiske reiser men også samfunnsreiser er representert. Van Loos drar til Bergen og viser her at hun skifter frå et bygdesamfunn og er en del av sentraliseringen inn til byene. Presten reiser. Elise reiser til Trondheim. Forloveden hennes er skipper på hurtigruta og reiser. Rolandsen gjør en kort reise, men ikke ut av samfunnet. Men Rolandsen gjør og en samfunnsreise når han blir sammen med Elise Mack fordi dette gjør at han kommer opp i en høyere klasse. Olga, klokkerens datter er forelsket i Fredrik Mack. Det er helt utenkelig at det kan bli dem. Men romanen ender med at de forlover seg på ballet så her er det også et klasseskille.

tirsdag 5. november 2013

Typisk norsk

De konservative i språkdebatten ønsket å bevare den gamle skrifttradisjonen fra tidligere tider fordi de ønsket at skriftspråket skulle forbli slik det alltid hadde vært, også av historiske grunner. Denne gruppen mente også at det var de som hadde nær tilknytning til språket og som ønsket å beholde det gamle norske språket som skulle få arbeide med utviklingen av språk. De mente også at talen skulle tilpasses skriften og ikke motsatt.

Den andre grupperingen, radikalistene, ønsket å endre skriftspråket på grunnlag av endringene i talemåten. Hvis disse utviklingen ikke fulgte hverandre, mente radikalistene at skriftspråket til slutt ville føles fremmed. De brukte argumentet med at man burde ha frihet til å velge hvordan man ville skrive, akkurat som man har frihet i et demokrati.

Her kan du se alle episodene av typisk norsk sesong 3:
http://www.nrk.no/programmer/sider/typisk_norsk/

onsdag 16. oktober 2013

Sværmere, Knut Hamsun - stikkord

- Den nye presten kommer til bygda
- Sies å være rik
- Kystsamfunn, Nordland
- Rolandsen, stedets telegrafist, alkoholisert
- Husjomfru, Marie van Loos, Rolandsens forlovede
- Rolandsen og Elise Mack(datter av bygdas store mann), avvist frieri
- Bygdas store mann, Mack. Sønn Fredrik og Elise.
- Rolandsen vil inn i fiskelimsindustrien, der Mack er den store mannen. Han mener han har funnet et bedre og billigere fiskelim-
- Vil låne penger av presten, men hav viser seg å være fattigere enn folk i bygda tror.
- Innbrudd hos Mack. Utlover penger til den som kan gi han tyven, eller til tyven selv hvis han melder seg, men ingen melder seg og det begynner og gå rykter om at det er Mack selv som har utført tyveriet.

tirsdag 15. oktober 2013

Modernisme

Modernisme er navnet på den litteraturepoken som vokste frem på 1900-tallet. Den kom som et brudd på det tradisjonelle, med eksperimentering for å kunne skape noe helt nytt. Kunstnerisk frihet og troen på fremskrittet var viktig. I Europa var modernismen viktig allerede på starten av 1900-tallet, mens i Norge var det først i etterkrigstiden at den ble dominerende. Modernismen gikk særlig i to retninger. Ekspresjonisme og surrealisme. Eksempler på norske forfattere under modernismen i Norge er Tarjei Vesaas, Rolf Jacobsen, Jan Erik Vold og Gunvor Hofmo.

Hvis vi ser på Jan Erik Vold, kan vi se at han har et stort publikum, der størstedelen av publikummet er unge mennesker. Det kan være et resultat av hans hverdagslige og konkrete poesi, som de fleste forstår og kjenner seg igjen i. Men han er også kjent for nonsensdikt, som bare er tull og som ikke har noen mening.


Tarjei Vesaas er kjent for sine symbolske romaner og noveller, og han skrev mye med ensomhet som tema. Karakterene hans er ofte ensomme og isolerte, som i "fuglane". Han mener at det finnes destruktive krefter i mennesket, og det kan vi se i "Regn i Hiroshima" som han ga ut i 1947. 

onsdag 25. september 2013

Videologi og Trainspotting

Man kan fortelle ved hjelp av bilder og lyd på tre måter. Episk, dramatisk og dialektisk. Trailerer til filmen Trainspotting har en tydelig episk struktur ved at den har en allvitende fortellerstemme som gjennom sin tilstedeværelse i filmen, tar deg gjennom filmens handling. Fortellerens historie får elementer fra fortiden og nåtiden og dette ser vi tydelig i traileren til filmen. Den går i fortefilm og man ser bare kort tider av noe man kan tro at har hendt i fortiden, noe man kan tro at skjer i nåtiden, og noe man tror kommer til å skje i fremtiden. Men samtidig er dette en dialektisk trailer, der fortelleren ikke har en stemme i filmen, men personen og bildene er det som styrer handlingen fremover. Bilder og lyd står på egne bein, og det klippes til slik at fortelleren får fram sitt buskap uten å selv fortelle det. 

En film kan fortelle en historie på en helt annen måte enn det en bok kan f.eks. I en film har vi både bilde og lyd, og man trenger ikke å gjøre seg opp en egen mening rundt hvordan f.eks. omgivelsene ser ut. Det samme gjelder hvis man ser et bilde. Da kan man ofte lage seg en historie rundt bildet og hva som er historien bak bildet. 

Det viktigste virkemiddelet i filmen mener jeg at er klippingen og fortefilmen. Det går fort frem i tid og vi får en idé om hva som er temaet uten at traileren avslører for mye. Filmfortellinger skiller seg fra skjønnlitterære fortellinger ved at som sagt er både bilde og lyd. Vi har det visuelle, det levende og det lydmessige. 

Litterært program

Det litterære programmet har vært spennende og lærerrikt, men også utfordrende. Vi har støtt på noen problemer underveis, men vi tror vi står igjen med et bra produkt. Jeg føler at vi har arbeidet like mye alle sammen. Kaja var syk og borte 3 ganger i løpet av perioden, og flere av de andre var også borte, så på den måten fikk vi noen utfordringer med å fordele oppgaver og følge opp arbeidet.

Første gangen begynte vi å diskutere litt hvilke tekster vi skulle velge. Etter hvert kom vi frem til en samling som vi mente ville kaste godt lys over temaet vår, nemlig kjærlighet. Vi startet med en vinkling som gav vekt på forskjellige mottakere av kjærlighet, men endte opp med å vinkle det til hvilke dimensjoner kjærligheten har og at den kommer i mange forskjellige utgaver og varianter. Vi skulle egentlig ha talkshow, men fant ut at det lot seg vanskelig gjør, med tanke på at vi måtte trengt en talkshow-vert som ikke hadde kunnet snakke like bredt om litteraturen og faktastoffet. Derfor endte vi opp med en bokklubb.

De neste gangene diskuterte vi rundt dette med vinkling. Hvordan vi burde vinkle det og hvordan vi skulle få med det vi ønsket å ha med. Det var jo viktig å velge tekster som på best mulig måte kunne belyse temaet vi hadde valgt. 

Samarbeidet har gått veldig bra. Foruten at mange har vært borte, synes jeg vi har hatt et veldig effektivt og bra samarbeid, der alle har bidratt med sitt. Vi har vært nødt til å jobbe litt utenfor skolen, men det har gått veldig fint siden alle har vært villig til å bruke fritiden sin. 

Alt i alt synes jeg vi har fått til et bra produkt, og er fornøyd med resultatet :)

onsdag 28. august 2013

Det moderne prosjektet



  1. Hvem mente hva?
  1. John LockeJohn Locke var en av de som først kom med ideen bak det moderne prosjektet. Han arbeidet med flere områder innenfor filosofien og stilte grunnleggende spørsmål som, hvor får mennesket ideer og tanker fra? Hvordan får menneskene kunnskap og hva er grensene for denne kunnskapen? Locke kom frem til en teori som kalles empirisme. Denne bygger på at man tilegner seg kunnskap gjennom erfaring. Naturvitenskapen gjorde stormskritt gjennom det moderne prosjektet nettopp gjennom systematiske observasjoner og forsøk, også kalt empiri, eller erfaring.
  1. Jean-Jacque Rousseau Jean-Jacque Rousseau var forfatter, filosof og samfunnskritiker. Han er kjent for å ha gitt ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen. Han gikk blant annet sterkt ut mot retten til å eie jord. Han mente at jorda burde deles mellom alle. Rousseau er kanskje mest kjent for utsagnet "tilbake til naturen!". Med det mener han at den beste tilværelsen for menneskene var en naturtilstand som han mente at de hadde forlatt. Han mente at hele den moderne sivilisasjonen som menneskene levde i, førte til at menneskene levde kunstige liv og ble egoistiske. I bøkene hans skriver han om allmennvilje som betyr at menneskene skal ha muligheten til å avsette styringsorganene hvis flertallet mener at de gjør en dårlig jobb. Den andre boken forteller om oppdragelsen av barn. Barn er ikke små voksne men skal behandles på en egen måte. De bør ikke bli undervist, men få lov til å stille spørsmål som de selv ønsker svar på. Det er slik de vil lære best.
  1. Voltaire Voltaire er kjent for å ha kritisert de franske samfunnet i tiden før den franske revolusjonen. Han angrep også kirken, for han selv var deist. Deisme betyr at du anerkjenner Gud som en skaper, men at det ikke er Gud som styrer verden. Dette passer inn i det moderne prosjektet fordi det betyr at ingenting er forutbestemt. Menneskene har mulighet til å påvirke fremtiden.
  1. Denis DiderotDenis Diderot er mest kjent for å ha skapt Encyklopedien i Frankrike. Dette var et stort framskritt, som er et kjennetegn for det moderne prosjektet, fordi det ga kunnskap og opplysning til mange mennesker. Her ble alt man visste om verden samlet. Sammen med boktrykkerkunsten gjorde det at kunnskap nådde ut til langt flere mennesker.
  1. Charles DarwinCharles Darwin var med på å endre synet på jorda og verden. Han påstod at skapelseshistorien i bibelen ikke forklarte hvordan jorda egentlig hadde blitt til, og på grunn av dette fikk han kirken imot seg. 
Lag en oversikt over hvordan disse personene har bidratt med ideer til det moderne prosjektet. Bruk lærebokteksten og tekster fra tekstsamlingen.

onsdag 13. mars 2013

Romantikken, Welhaven og Wergeland


Perioden varte fra 1800 til rundt 1870, og oppstod i Tyskland og England.
I romantikken var det et hovedtrekk at Gud var i alt, og dette kunne ikke fattes med fornuften. Dermed tok følelsene over. For det andre var dikterne sett på som genier, fordi de kunne formidle mellom Gud og mennesker i diktningen. Et siste hovedtrekk var at man skulle tilbake til naturen, eller det naturlige. Dette var fordi at jo nærmere det naturlige man kom, jo nærmere ville man også stå til Gud. Romantikken omfattet ikke bare litteratur, men også kunst, arkitektur og levemåte.

Romantikken i Norge blir forbundet med de to fremste forfatterne på den tiden, Johan Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland.
Welhaven og Wergeland hadde mange likheter, men var også helt forskjellig. Dette førte til at det var mange strider mellom dem. Utgangspunktet deres var likt, de var begge prestesønner født i henholdsvis 1807 og 1808 på vestlandet.


Johan Sebastian Welhaven
Welhaven er først og fremst kjent som Wergelands motpol, men han var også en forfatter med interesse for estetikk. Welhavens liv var preget av mye sorg og skuffelser. Han store kjærlighet døde av tuberkulose, og dette preget flere av hans tekster. Welhaven ble senere universitetslektor og professor, men det var mange som tvilte på hans læreregenskaper, siden han ikke hadde blitt ferdig med teologistudiene. I de siste årene var han plaget av Parkinsons syndrom og måtte trekke seg fra lærerstillingen. Han døde 1873.

Henrik Arnold Wergeland

Wergeland regnes som Norges største lyriker gjennom tidene. Da Henrik var ni, flyttet familien til Eidsvoll der han fikk interesse for grunnlovarbeidet. Det var også på denne tiden han begynte å skrive for fullt.Wergeland studerte i likhet med Welhaven teologi, men han skrev også mange skuespill og dikt i studietiden. Han engasjerte seg stort for 17. mai-feiring. Et av Wergelands mest kjente verk er Skabelsen, Mennesket og Messias.Han giftet seg med Amalie Sofie Bekkevold i 1839. De fikk ingen barn sammen. Det finnes i dag teorier om at Wergeland døde av lungekreft, men da han døde sa de at det var tuberkulose. Henrik Wergeland døde 12. juni 1845.