Videologi og Trainspotting

Man kan fortelle ved hjelp av bilder og lyd på tre måter. Episk, dramatisk og dialektisk. Trailerer til filmen Trainspotting har en tydelig episk struktur ved at den har en allvitende fortellerstemme som gjennom sin tilstedeværelse i filmen, tar deg gjennom filmens handling. Fortellerens historie får elementer fra fortiden og nåtiden og dette ser vi tydelig i traileren til filmen. Den går i fortefilm og man ser bare kort tider av noe man kan tro at har hendt i fortiden, noe man kan tro at skjer i nåtiden, og noe man tror kommer til å skje i fremtiden. Men samtidig er dette en dialektisk trailer, der fortelleren ikke har en stemme i filmen, men personen og bildene er det som styrer handlingen fremover. Bilder og lyd står på egne bein, og det klippes til slik at fortelleren får fram sitt buskap uten å selv fortelle det. 

En film kan fortelle en historie på en helt annen måte enn det en bok kan f.eks. I en film har vi både bilde og lyd, og man trenger ikke å gjøre seg opp en egen mening rundt hvordan f.eks. omgivelsene ser ut. Det samme gjelder hvis man ser et bilde. Da kan man ofte lage seg en historie rundt bildet og hva som er historien bak bildet. 

Det viktigste virkemiddelet i filmen mener jeg at er klippingen og fortefilmen. Det går fort frem i tid og vi får en idé om hva som er temaet uten at traileren avslører for mye. Filmfortellinger skiller seg fra skjønnlitterære fortellinger ved at som sagt er både bilde og lyd. Vi har det visuelle, det levende og det lydmessige. 

Litterært program

Det litterære programmet har vært spennende og lærerrikt, men også utfordrende. Vi har støtt på noen problemer underveis, men vi tror vi står igjen med et bra produkt. Jeg føler at vi har arbeidet like mye alle sammen. Kaja var syk og borte 3 ganger i løpet av perioden, og flere av de andre var også borte, så på den måten fikk vi noen utfordringer med å fordele oppgaver og følge opp arbeidet.

Første gangen begynte vi å diskutere litt hvilke tekster vi skulle velge. Etter hvert kom vi frem til en samling som vi mente ville kaste godt lys over temaet vår, nemlig kjærlighet. Vi startet med en vinkling som gav vekt på forskjellige mottakere av kjærlighet, men endte opp med å vinkle det til hvilke dimensjoner kjærligheten har og at den kommer i mange forskjellige utgaver og varianter. Vi skulle egentlig ha talkshow, men fant ut at det lot seg vanskelig gjør, med tanke på at vi måtte trengt en talkshow-vert som ikke hadde kunnet snakke like bredt om litteraturen og faktastoffet. Derfor endte vi opp med en bokklubb.

De neste gangene diskuterte vi rundt dette med vinkling. Hvordan vi burde vinkle det og hvordan vi skulle få med det vi ønsket å ha med. Det var jo viktig å velge tekster som på best mulig måte kunne belyse temaet vi hadde valgt. 

Samarbeidet har gått veldig bra. Foruten at mange har vært borte, synes jeg vi har hatt et veldig effektivt og bra samarbeid, der alle har bidratt med sitt. Vi har vært nødt til å jobbe litt utenfor skolen, men det har gått veldig fint siden alle har vært villig til å bruke fritiden sin. 

Alt i alt synes jeg vi har fått til et bra produkt, og er fornøyd med resultatet :)

Det moderne prosjektet

1. Hvem mente hva?

1. John LockeJohn Locke var en av de som først kom med ideen bak det moderne prosjektet. Han arbeidet med flere områder innenfor filosofien og stilte grunnleggende spørsmål som, hvor får mennesket ideer og tanker fra? Hvordan får menneskene kunnskap og hva er grensene for denne kunnskapen? Locke kom frem til en teori som kalles empirisme. Denne bygger på at man tilegner seg kunnskap gjennom erfaring. Naturvitenskapen gjorde stormskritt gjennom det moderne prosjektet nettopp gjennom systematiske observasjoner og forsøk, også kalt empiri, eller erfaring.

2. Jean-Jacque Rousseau Jean-Jacque Rousseau var forfatter, filosof og samfunnskritiker. Han er kjent for å ha gitt ideer og inspirasjon til den franske revolusjonen. Han gikk blant annet sterkt ut mot retten til å eie jord. Han mente at jorda burde deles mellom alle. Rousseau er kanskje mest kjent for utsagnet "tilbake til naturen!". Med det mener han at den beste tilværelsen for menneskene var en naturtilstand som han mente at de hadde forlatt. Han mente at hele den moderne sivilisasjonen som menneskene levde i, førte til at menneskene levde kunstige liv og ble egoistiske. I bøkene hans skriver han om allmennvilje som betyr at menneskene skal ha muligheten til å avsette styringsorganene hvis flertallet mener at de gjør en dårlig jobb. Den andre boken forteller om oppdragelsen av barn. Barn er ikke små voksne men skal behandles på en egen måte. De bør ikke bli undervist, men få lov til å stille spørsmål som de selv ønsker svar på. Det er slik de vil lære best.

3. Voltaire Voltaire er kjent for å ha kritisert de franske samfunnet i tiden før den franske revolusjonen. Han angrep også kirken, for han selv var deist. Deisme betyr at du anerkjenner Gud som en skaper, men at det ikke er Gud som styrer verden. Dette passer inn i det moderne prosjektet fordi det betyr at ingenting er forutbestemt. Menneskene har mulighet til å påvirke fremtiden.

4. Denis DiderotDenis Diderot er mest kjent for å ha skapt Encyklopedien i Frankrike. Dette var et stort framskritt, som er et kjennetegn for det moderne prosjektet, fordi det ga kunnskap og opplysning til mange mennesker. Her ble alt man visste om verden samlet. Sammen med boktrykkerkunsten gjorde det at kunnskap nådde ut til langt flere mennesker.

5. Charles DarwinCharles Darwin var med på å endre synet på jorda og verden. Han påstod at skapelseshistorien i bibelen ikke forklarte hvordan jorda egentlig hadde blitt til, og på grunn av dette fikk han kirken imot seg. 

Lag en oversikt over hvordan disse personene har bidratt med ideer til det moderne prosjektet. Bruk lærebokteksten og tekster fra tekstsamlingen.

Romantikken, Welhaven og Wergeland

Perioden varte fra 1800 til rundt 1870, og oppstod i Tyskland og England.

I romantikken var det et hovedtrekk at Gud var i alt, og dette kunne ikke fattes med fornuften. Dermed tok følelsene over. For det andre var dikterne sett på som genier, fordi de kunne formidle mellom Gud og mennesker i diktningen. Et siste hovedtrekk var at man skulle tilbake til naturen, eller det naturlige. Dette var fordi at jo nærmere det naturlige man kom, jo nærmere ville man også stå til Gud. Romantikken omfattet ikke bare litteratur, men også kunst, arkitektur og levemåte.

Romantikken i Norge blir forbundet med de to fremste forfatterne på den tiden, Johan Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland.
Welhaven og Wergeland hadde mange likheter, men var også helt forskjellig. Dette førte til at det var mange strider mellom dem. Utgangspunktet deres var likt, de var begge prestesønner født i henholdsvis 1807 og 1808 på vestlandet.

Johan Sebastian Welhaven
Welhaven er først og fremst kjent som Wergelands motpol, men han var også en forfatter med interesse for estetikk. Welhavens liv var preget av mye sorg og skuffelser. Han store kjærlighet døde av tuberkulose, og dette preget flere av hans tekster. Welhaven ble senere universitetslektor og professor, men det var mange som tvilte på hans læreregenskaper, siden han ikke hadde blitt ferdig med teologistudiene. I de siste årene var han plaget av Parkinsons syndrom og måtte trekke seg fra lærerstillingen. Han døde 1873.

Henrik Arnold Wergeland
Wergeland regnes som Norges største lyriker gjennom tidene. Da Henrik var ni, flyttet familien til Eidsvoll der han fikk interesse for grunnlovarbeidet. Det var også på denne tiden han begynte å skrive for fullt.Wergeland studerte i likhet med Welhaven teologi, men han skrev også mange skuespill og dikt i studietiden. Han engasjerte seg stort for 17. mai-feiring. Et av Wergelands mest kjente verk er Skabelsen, Mennesket og Messias.Han giftet seg med Amalie Sofie Bekkevold i 1839. De fikk ingen barn sammen. Det finnes i dag teorier om at Wergeland døde av lungekreft, men da han døde sa de at det var tuberkulose. Henrik Wergeland døde 12. juni 1845.

William Shakespeare - Hamlet

William Shakespeare ble født i 1564 i Stratford-upon-Avon i England og døde 23. april 1616. Han var en engelsk poet og skuespillforfatter. Shakespeare skrev de fleste av sine kjente verk mellom 1590 og 1613 og han er regnet som den største engelskspråklige forfatter og dramatiker. Da William Shakespeare var 18 år giftet han seg med Anne Hathaway og sammen fikk de tre barn.

Shakespeare sine tidlige verker var for det meste komedier og krønikespill, senere begynte han og skrive tragedier som de mest kjente, Hamlet, Macbeth og Romeo og Julie og på slutten av livet hans begynte han å skrive tragikomedier.

Hamlet

Hamlet er en tragedie av William Shakespeare som man tror ble skrevet mellom 1599 og 1601. Handlingen foregår i Danmark og  forteller historien om prins Hamlet som ønsker og hevne seg på sin onkel Claudius, som har drept Hamlets far, kongen av Danmark for å overta tronen. Selv om man over lang tid har forsket på når skuespillet ble skrevet har det vist seg umulig og finne en nøyaktig dato for verkets opprinnelse. Skuespillet skildrer temaer som forræderi, hevngjerrighet, blodskam og moralsk korrupsjon.

Folkeviser

Folkeviser er en sjanger under folkediktning og de skiller seg spesielt fra sagaene ved at de legger mer vekt på følelser. I sagaene var språket veldig nøkternt, men i folkevisene er kjærlighet og skjønnhet de viktigste temaene. Naturen er også et mye viktigere element i folkevisene enn i sagaene.

Når man begynte å skrive folkeviser var det gjerne en helt egen rytme i visene. Det skulle være dansbart, ofte gjennom ringdans eller kjededans. For å få visene til å bli fengende brukte man mye enderim som gjorde rytmen i visa enda tydeligere. De eldste folkevisene som det ble danset til kalles middelalderballader.

Vi kan dele folkevisene inn i undergrupper. Vi har ridderviser som er de mest europeiske, der menneskene lever i omgivelser som skal virke perfekte, men menneskene i visene er ofte ulykkelige. Temaet er som regel forbudt kjærlighet og ender i død eller drap. Vi har også skjemteviser som består av uhøytidelige, groteske og ofte absurde historie. I tillegg har vi kjempevisene og naturmytiske viser som er mer norske folkeviser. Og til slutt har vi også de historiske visene som er mest utbredt i Danmark.

I Norge kjenner vi til cirka 200 folkeviser og mange av disse er også internasjonalt kjent.

De islandske ættesagaene

De islandske ættesagaene er laget av islendinger og handler om islendinger. Handlingene omhandler årene fra 900 til 1030. Sagaene ble muntlig overlevert for man hadde ikke noe etablert skriftspråk. Først 300 år etter at disse hendelsene fant sted ble sagaene om de skrevet ned.

De islandske ættesagaene er episke fortellinger og kan minne om dagens historiske romaner. Sagaene skal gi et inntrykk av at det som er skrevet er historisk korrekt. De er diktet, men de skulle skildre livet på denne tiden og kan derfor brukes som historiske kilder til hvordan livet var i Norden i vikingtiden. Handlingen i sagaene foregår i en tid der man hadde begynt å kreve eiendomsrett. Derfor var det ufred i landet og sagaene bærer preg av dette.

Hovedmotivet i de islandske ættesagaene er konflikt og strid, men kjærlighet og ære er også veldig viktig i sagaene. Disse to er ofte eller alltid, årsaken til konfliktene.

Sagaene ble innledet med ættetavlen så man får oversikt over personene vi skal møte i sagaen og hvem de slektet til. Så får vi vite konflikten og spenningen vokser mot et ofte blod klimaks før de stridende forenes mot slutten av sagaen og vi får vite hvordan det har gått med resten av karakterene fra sagaen.

Stilen er nøktern, som vil si at den er skrevet uten følelser. Dette kan skyldes at de i vikingtiden hadde et avslappet forhold til døden og livet etterpå. De levde i et ættesamfunn som gjorde at alt handlet om å føre ætten, slekta, videre. Derfor hadde det ikke så mye å si om du døde. Det som virkelig var viktig var at det var noen som kunne drive ætten videre. Kvinnene har en viktig rolle i sagaene for det er de som ofte hisser opp til krig.

Det finnes både likheter og ulikheter mellom sagaene og moderne litteratur. En likhet er oppbygningen av teksten. Hvis vi ser bort ifra presentasjon av ættetavlen i starten av sagaene kan vi se at spenningskurven er ganske liknende mye vi finner også i moderne litteratur. Det bygger seg opp mot et klimaks før det roer seg ned igjen og får en fredelig slutt. En stor forskjell er likevel fraværet av følelser i sagaene. I moderne litteratur har følelser en sentral rolle. Og denne forskjellen bidrar til en relativt stor forskjell.